USA er ikke kapitalistisk

Det er få myter som står så sterkt som det ultrakapitalistiske USA. Men USA er ikke noe spesielt kapitalistisk land. Det var det for 100 år siden. Nå fremstår USA som et korporativistisk samfunn, sterkt regulert, med høye skatter og politisk sterkt påvirket av særinteresser fra næringslivet og andre grupper.

Siden USA ikke er spesielt liberalistisk eller kapitalistisk, har dette gitt dårligere levestandard og mindre velstand enn det som potensielt kunne vært mulig. Og mange har helt riktig observert at landet har relativt høy arbeidsledighet, dårligere arbeidsvilkår for mange og færre velferdsordninger. Da myten om det kapitalistiske USA står sterkt, har dette gjort at kapitalismen har fått skylden for det dårlige i USA og ufortjent gitt et feil bilde av kapitalismen.

USA har stor offentlig sektor og et stort byråkratisk apparat. Skoler på lavere nivå er statlig finansiert. Også høyskoler er i praksis statlig finansiert via garantiordninger. Veier er offentlig betalt og staten tilbyr også noen helsetjenester.

Helsetjenester er basert på helseforsikring som den enkelte må betale for selv. Men disse helseforsikringene er sterk regulert, som gjør prisen unødvendig høy. Dette gjør at mange ikke har råd til slik forsikring. Helseforsikring er i utgangspunktet ikke spesielt dyrt og overkommelig for det fleste.

Samfunnet og næringslivet er sterkt regulert, hvilket øker kostnadene for bedrifter og setter begrensninger på næringsvirksomhet. Dette har skapt stor arbeidsledighet.

Politisk minner Demokratene om en blanding av AP OG SV, med Bernie Sanders som kommunistene fra Rødt. Republikanerne tilsvarer H og FrP. At Høyre går ut å støtte Demokratene, viser egentlig bare hvor sosialistisk Høyre er.

Derimot var USA meget kapitalistisk i perioden etter dets frigjøring i 1776 og frem til første verdenskrig. I denne perioden opplevde USA sterk økomonisk vekst og var utvilsomt et fyrtårn for individuell frihet og vellstandsutvikling. Fords bilfabrikker var blant de som hadde det høyeste industrilønningene i verden.

Etter første verdenskrig fikk sosialismen stadig større påvirkning på landet. Dette medførte alle slags reguleringer som lov om minstelønn, subsidiering av kandbruket og reguleringer innen bankvirksomhet. Disse reguleringene var blant årsakene til depresjonen på 30 tallet.

I nyere tid har skoler, kulturinstitusjoner og media i stadig større grad forfektet sosialistiske ideer. Finanskrisen i 2008 var i hovedsak politisk skapt av Clinton administrasjonen, ved at banker ble pålagt å låne ut penger til sub-prime lån til folk som ikke var i stand til å betale tilbake.