Korrupsjon i staten

Korrupsjon i staten er en form for tyveri mot innbyggerne ved at statens kostnadene økes, som igjen må dekkes inn med økte skatter. Korrupsjon kan forekomme blant politikere og i alle statlige institusjoner. Trolig finnes mer korrupsjon enn det man er klar over. Den kan ta mange former som direkte bestikkelser og vennetjenester. Det er vanskelig å beskytte seg mot korrupsjon i offentlig sektor, og dersom dette ikke blir holdt under kontroll kan det føre til økt kriminalitet og et samfunn i moralsk forfall. Det er derfor et argument at staten bør ha så få oppgaver som mulig for å redusere muligheten for korrupsjon.

Korrupsjon oppstår når en betrodd person i en maktrolle tar imot bestikkelser for å gi en annen personen fordeler utenom regelverket. Typisk kan bestikkelser rettes mot myndighetspersoner som tildeler kontrakter, gir godkjennelser eller utgir rapporter om et forhold. Typisk vil den som tar imot bestikkelsen ikke selv være den som betaler prisen for kontrakten eller på annen måte føler konsekvensene av valget.

Korrupsjon kan oppstå i staten på alle plan. F.eks. en kommune skal bygge nytt skolebygg og en myndighetsperson får oppgaven med å dele ut byggekontrakter. En entreprenør, som i utgangspunkt ikke er kvalifisert, men ønsker kontrakten kan overtaler myndighetspersonen med penger til å urettmessig tildele kontrakten.

Partene vil selvfølgelig forsøke å skjule korrupsjonen. Dersom lavest pris var det eneste kriteriet for å få kontrakten, ville dette raskt kunne oppdages da andre entreprenører i ettertid ville fortalt at dem kunne bygget til lavere pris. Men pris er ofte ikke det eneste kriteriet. Kontraktsutlysningen kan utformes på en slik måte at den ukvalifiserte entreprenøren tilsynelatende blir den som er best kvalifisert ved å lure inn ekstra kriterier. Dette kan f.eks. være at man må ha lokal tilknytning, bruke ett spesielt type verktøy eller IT system som kanskje ikke er viktig i det hele tatt eller ha ansatte med en spesiell type utdannelse eller sertifisering. Det kan i det hele tatt være veldig subtilt og vanskelig å gjennomskue.

Bestikkelser behøver ikke engang å gis i form av penger. Også gjensidige vennetjenester kan få parter til å inngå korrupsjon. Kanskje er myndighetspersonen og entreprenøren naboer eller i familie? I utgangspunktet skal habilitetsregler sikre at slike personer unngår å forhandle direkte med hverandre. Men hvor går grensen for vennskap og bekjentskap som ikke er vennskap, men folk som man av og til treffer på pubben?

Det behøver ikke engang være snakk om vennetjenester eller familieforhold. Har man gjort noe dumt på en fest, og dette ikke må lekke ut, kan en umoralsk entreprenør bruke det som pressmiddel for å true til seg kontrakten. Siden alle har med seg bagasje i større eller mindre grad gjennom livet, blir muligheten for at i utgangspunktet ærlige mennesker kan bli lurt inn i korrupte handlinger nesten utenkelig mange.

Samfunnet taper

Korrupsjon har som regel et fåtall vinnere og en rekke tapere. Vinnerne vil være den som mottar pengene og den som får kontrakten. Taperne er resten av kommunen ved at skattebetalerne må betaler unødvendig mye for bygget og brukerne får et bygg som kanskje har dårligere kvalitet enn det som kunne forventes. I verste fall, dersom entreprenøren overhode ikke var kvalifisert, og bygget er direkte farlig å bruke, kan brukerne av bygget bli direkte skadelidende om bygget skulle rase sammen.

Korrupsjonene blir mer og mer alvorlig dess høyere posisjon den korrupte personen har. Her er skadepotensialet større ved at personer høyt i systemet har myndighet til å inngå større kontrakter. Regjeringsmedlemmer og topppolitikere har gjerne også tilgang til en god del informasjon om rikets sikkerhet. Personer på slike nivå kan bli begynne å lekke hemmelig informasjon f.eks. om rikets sikkerhet. Oppretting her kan koste skattebetalerne enorme summer.

Den verste korrupsjonen er kanskje når det oppstår i politiet og rettsvesen. Da kan kriminelle blir frikjent og uskyldige bli dømt. En person i statsapparateet som allerede har tatt imot bestikkelser fra en kriminell vil bli fanget i korrupsjonen og kan ikke trekke seg ut. Han vil bli et redskap for mafia som kan bruke til nye kriminelle formål. Om slikt får utvikle seg vil statsmakten, politiet og rettsvesenet miste all tillit, og folk vil etterhvert gå i selvforsvarsposisjon.

Korrupsjon er som en giftig kreft som ødelegger samfunnets moral og reduserer velstand og levestandard. Korrupsjon er absolutt uakseptabelt og må lukes vekk for enhver pris.

Korrupsjon i private bedrifter

Korrupsjon kan også forekomme i private bedrifter. Dette er også ille, men på mange måter mindre ille enn korrupsjon i staten. Bedriften er i hovedsak selv ansvarlig for å ha rutiner som hindrer korrupsjon. For bedriften som blir utsatt for korrupsjon, kan dette gå ut over bedriftens profitabilitet og utvikling. Det vil derfor være bedriftens eiere som i hovedsak blir skadelidende. Men dersom bonus til ansatte avhenger av bedriftens utvikling og overskudd, kan også disse bli skadelidende. Folk utenfor bedriften blir i mindre grad skadelidende, om i de hele tatt.

Det er selvsagt ikke dermed sagt at korrupsjon i bedrifter er mer akseptabelt i forhold korrupsjon i staten. Slik type kriminalitet vil føre personer som i utgangspunkt er lovlydige til å bli mindre moralske og akseptere urettferdighet. Men bedriftens eiere vil ha et sterk incentiv for å hindre korrupsjon, da det dette vil gjøre bedriften mindre lønnsom og dermed stille svakere i konkurransen mot andre bedrifter. Bedrifter som ikke klarer å rydde opp i dette vil derfor kunne risikere å gå konkurs.

Statens oppgaver bør reduseres

Da korrupsjon kan ta mange former og kan gjøres på mange utspekulerte måter bare begrenset av menneskets fantasi og sluhet, finnes det få, om i det hele tatt, effektive metoder for å forhindre hindre den. Kanskje er den rådende moralen i samfunnet det beste forsvaret, dvs at hver enkelt forstår hva som er rett og galt.

Private bedrifter stiller bedre ved at bedrifter som blir utsatt for korrupsjon, og ikke har rutiner for å forhindre det, vil bli svekket og tape terreng i forhold konkurrenter med bedre rutiner. Bedriftens natur gjør dermed at korrupsjonen her holdes i sjakk.

Statsapparatet har ikke denne mekanismen. Et politisk system og statsapparat som ikke får kontroll på korrupsjonen, har ingen mekanisme for å bli byttet ut med en frisk stat. Det vil bare bli verre og hele samfunnet vil forfalle og gradvis gå i oppløsning.

Det beste vernet er derfor å holde statsapparatet så lite som mulig. Statens oppgaver bør derfor begrenses til å beskytte innbyggernes frihet ved å besørge politi, rettsvesen og militært forsvar. Alle andre oppgaver kan med fordel overlates til det private initiativ. Ved at så få mennesker som mulig jobber i statsapparatet og flest mulig jobber i det private, reduseres muligheten for korrupsjon i samfunnet til et minimum.