Invester og bli fri

Staten fungerer som sikkerhetnett i tilfelle arbeidsledighet eller uførhet, men mange har likevel endt opp som kasteballer i NAV byråkratiet. Prisen vi betaler er høye skatter. Alternativet er å redusere skattetrykket og la vanlige folk selv få spare opp kapital og bli økonomisk uavhengige.

Dagens samfunn er bygget på ideen om at staten skal være et sikkerhetsnett som passer på oss, i tilfelle vi ikke skulle være i stand til å forsørge oss selv. Dersom vi blir arbeidsledige, syke eller uføre får vi penger fra staten så lenge det trengs. Sikkerhetsnettet er en fin tanke og gir nok en følelse av trygghet. Men hvor godt fungerer egentlig dette sikkerhetsnettet? Alt for mange har dessverre oppdaget at dette sikkerhetsnettet ikke var der når man trengte det som mest. Mange som har blitt uføre har endt opp som kasteballer i NAV systemet. Her har mange måttet kjempet i årevis mot byråkrati, mot meningsløse utredninger og vedtak, og hverken fått penger eller trygget. Noen gir opp.

Å tilbringe alderdommen med kun pensjon fra staten er heller ikke mye å skryte av. Mange får sjokk når de oppdager hvor lav pensjonen de får. Har du ikke begynt å spare til alderdommen, bør du straks starte dette.

Vi betaler svært mye for dette sikkerhetsnettet. Prisen er å måtte jobbe 37,5 timers arbeidsuke frem til 67 og betale i gjennomsnitt 60-70% av lønnen til staten i form av skatter, moms og avgifter. En person som jobber i 40 år med 400.000 i årslønn, betaler omkring 10 millioner til staten. Det burde absolutt være legitimt å diskutere hvordan staten anvender disse pengene, eller om man selv kunne brukt dem på en bedre måte.

Og et alternativ er å beholde mer av disse pengene selv og investere dem for å bygge opp en kapital. Formålet er å få en ekstra finansinntekt, som etterhvert blir stor nok til å kunne leves av. Investering kan f.eks. gjøres i aksjer som gir stabilt utbytte, fond, obligasjoner og eiendom. Etter hvert som inntekter fra slike investeringer øker og endog overgår arbeidslønnen, vil man få friheten til å gå ned i arbeidstid eller pensjonere seg.

Er det så mulig å spare opp stor nok formue til å kunne bli økonomisk uavhengig? I dagens samfunn, der vi betaler en svært høy del av lønnen i skatter, moms og avgifter, blir dette for mange ikke mulig. Tabellen under viser tall for en gjennomsnittlig lønnsmottaker med brutto årslønn på 400.000 kroner. Med et antatt skattetrykk på 65% betales totalt 260.000 til staten. Resten, 140.000 går til forbruk. Merk at dette beløpet som går til forbruket er fratrukket moms og alle avgifter, som da er ført opp i raden over i betalte skatter. Det er ingen ting igjen som kan spare og investeres.

Dagens samfunnNedsatte skatterPensjonering
Brutto lønn400.000400.000175.000
Skattetrykk65%20%20%
Betalte skatter260.00080.00035.000
Forbruk140.000140.000140.000
Sparing0180.0000

I neste kolonne vises et samfunn der det totale skattetrykket har blitt redusert til 20%. Forbruket er det samme, men vi har frigjort 180.000 årlig, som spares og investeres med formål å bygge opp kapital som man senere kan leve av.

For å kunne leve resten av livet på en slik kapital, dvs kun å leve av avkastningen uten å forbruke av selve kapitalen, må denne kapitalen gi en årlig avkastning på 175.000 kroner. Dette vises i siste kolonne der avkastningen er nok til å dekke alle skatter på totalt 20% og fremdeles ha nok til samme forbruk.

Hvor mye kapital som behøves og tid til å bygge den opp, er kanskje mindre enn det mange tror. I det nye samfunnet med lavere skatter, har vi nå 180.000 tilgjengelig for å spare og investere. Om vi antar en konservativ avkastning på 6% og reinvesterer avkastningen, vil vi bare behøve 12 år på å spare opp en formue på ca. 3 millioner, som er stor nok til å gi en slik avkastning.

 År  Total kapital  Årlig avkastning 
1180.00010.800
2370.80022.248
3573.04834.383
4787.43147.246
51.014.67760.881
61.255.55775.333
71.510.89190.653
81.781.544106.893
92.068.437124.106
102.372.543142.353
112.694.896161.694
123.036.589182.195

Det kan kanskje virke overraskende at formuen øker så raskt. Men husk at ved å reinvestere avkastningen slår rentes-rente effekten inn, og denne blir etterhvert formidabel. Tallene i tabellen er bare ett eksempel. Avhengig av egen situasjon kan dette ta lenger eller kortere tid. Kanskje velger man å ta et friår underveis? Eller jobbe 4 dagers uke, men bruke litt lenger tid på å bygge opp formuen. Men det skulle være fullt mulig for en ung person som etter endt skolegang starte å sparer mye, å pensjonerer seg før fylte 40.

En årlig avkastning på 6% i finansmarkedene burde også være oppnåelig, selv uten å ta unødvendig stor risiko. Mange gode aksjer gir fast utbytte på 8-10%. Indeksfond gir opptil 12%. Før politikerne begynte å manipulere med pengemengden via sentralbankene, kunne man få en god rente på 5% hos bankene. Dog, det er ikke tatt med inflasjon i regnestykket og dette krever ca 2,5% ekstra avkastning. Det antas også at det ikke betales skatt på avkastningen når den blir reinvestert, noe som delvis tilbys på aksjesparekonto idag.

Er det mulig med et fungerende samfunn som har et totalt skattetrykk på bare 20%? Statens oppgaver og ansvar må da reduseres betraktelig. I det nye lavt-skatt samfunnet åpner det seg mange muligheter som dagens samfunn ikke har.

Dersom mange får muligheten til å pensjonere seg tidligere, vil dette kunne fjerne all arbeidsledighet og statens utgifter med ledighet forsvinne. Når folk pensjonerer seg tidligere, eller går ned i arbeidstid, vil også arbeidsbelastningen på kroppen bli mindre. Dette gir mindre sykdom og færre som blir uføre pga tungt arbeid, og statens utgifter med sosialhjelp blir lavere. Og etter hvert som folk sparer til egen pensjon, trenger ikke staten ta den utgiften heller. Staten og politikerne sløser enormt med skattepengene på mange tullete prosjekter, månelandinger, kjøper jetfly til presidenter i u-land, bygger kulturhus man ikke har råd til å bruke osv. Mye av dette er helt unødvendige for folks ve og vel.

Forutsetningen om drastisk reduksjon av skattenivået bør selvsagt ikke innføres over natten. Det fleste har jo ikke formue som kan fungere som sikkerhetsnett. Mange er uføre og helt avhengig av staten og vil uansett aldri klare å bygge seg opp noe formue. Overgangen til et lavt-skatt samfunn må skje gradvis over mange år, slik at folk rekker å omstille seg. Man må starte hos dem som er i arbeid i dag og gi disse muligheten til å begynne å spare mye. En start kan være å gi skattefritak for penger som spares og investeres.

Konseptet med å spare seg opp en formue for å pensjonere seg tidlig, er for mange en helt helt ukjent idé. Mange med grei inntekt er heller ikke klar over at dette er fullt mulig i dagens samfunn. Og andre i det lavere lønnsjiktet er avspist muligheten pga det høye skattetrykket. I dagens samfunn har folk flest lite fokus på å spare og investere. Det meste av lønnen blir brukt opp på nødvendigheter og andre ting som vi kunne klart oss uten. Og slikt ønsker sosialistene og dagens regjering at vi skal leve. Det gir en en stor stat og mye makt til politikerne.

I et samfunn med lave skatter der folk har muligheten til å bli økonomisk uavhengig fra staten, vil dette gi mange nye spennende muligheter. Vi kan pensjonere oss tidligere eller gå ned i arbeidstid. Mindre jobbing gir mindre arbeidsbelastning og bedre helse. Vi får mer tid til familie, venner og hobbyer. Og med en egen formue som kan forsørge oss, behøver vi ikke være avhengig av statens utrygge og dårlige sikkerhetsnettet. Vi blir mindre avhengig av politikerne og disse får mindre makt og innflytelse over våre liv.